Dødsmarkene i Karelen (dokumentarfilm NRK-Brennpunkt)

Regi: Arne Frank Solheim
Manusutvikling: Jostein Saakvitne
Produsent: Vidar Trellevik

- De norske soldatene som falt på Østfronten var i tysk tjeneste. Det kan derfor ikke i utgangspunktet være norske myndigheters oppgave å sørge for at disse soldatene gravlegges eller bringes hjem.
Brev fra Statsminister Kjell Magne Bondevik, 2005

Etter 63 år vender Wolfgang Windingstad tilbake til slagmarken i Karelen, hvor han i 1944 sammen med 200 andre nordmenn kjempet en håpløs kamp mot russerne. Han så de fleste av kameratene sine falle, men ble selv tatt til fange av fienden. Wolfgang forsøkte å skyte seg selv, men mislyktes. I ni år satt han i de beryktede Gulagleirene og slapp først løs etter Stalins død i 1953. Wolfgang forteller sin historie, fra han i 1943 flyktet fra mobbing og juling og meldte seg til frivillig krigstjeneste for tyskerne. Han likte verken Hitler eller Quisling, men ønsket å hjelpe finnene i deres kamp mot Sovjet.

Wolfgang på vei til Kaprolat september 2007 Foto:               Ludmila Knapstad©

I 2007 reiser Wolfgang tilbake til frontlinjen sammen med sønnen Ståle. Ståle vokste opp uten å kjenne til farens fortid, og forteller hvordan det kom som et sjokk på ham da faren fortalte at han hadde kjempet på den ”gale siden” under krigen.

Men nå ønsker han å være med faren tilbake til slagmarkene, for han vet at det betyr alt for Wolfgang å se igjen de traktene hvor han mistet store deler av livet sitt.

I Drammen sitter to søstre og ser gjennom gamle fotoalbum og amatørfilmer, der broren Gustav er med. Gustav Bøhm meldte seg også som frivillig i Waffen SS, og kjempet sammen med Wolfgang i Karelen. Men i motsetning til Wolfgang mistet han livet der, 17 år gammel.

I alle år har familien hans levd med usikkerheten om hva det ble av ham, og har hele tiden håpet på at også han ville vende tilbake en dag. Men nå vet de to søstrene at restene av broren er gravd opp og identifisert. Kisten med levningene av ham ligger på et lager i St. Petersburg.

- Hvorfor får vi ikke kisten hjem, undrer de seg.

Men fremdeles ligger restene av sytti soldater igjen i skogen, og det er et makabert syn som møter Wolfgang når han nå vandrer rundt blant trærne.

Sammen med sin gamle venn Ivar reflekterer Wolfgang over hvorfor de meldte seg og de skjebnesvangre valgene de tok. Ivar var med i regiment Norge og opplevde noen av de hardeste kampene en norsk avdeling gjennomgikk på Østfronten.

Dette er historiene til de som overlevde, og de som satt hjemme og ventet, uten å vite hva som hadde hendt med deres kjære. De får lov å fortelle historier som de ikke har våget å bringe fram tidligere, på grunn av alle tabuene som knytter seg til dem.

Filmen produseres i to utgaver. Kortversjonen (42 min) vises i NRK - Brennpunkt i februar 2009. Det blir også produsert en internasjonal versjon på 58 min. Denne beregnet på europeiske tv-stasjoner.

Sammendrag av prosjektet

24. juni 1944 skjedde det største enkeltstående norske krigstapet under hele 2.verdenskrig. Mer enn 140 norske soldater i tysk tjeneste ble drept. Åstedet lå i den utilgjengelige bjørkeskogen 12-13 mil øst for den finske byen Kuusamo, mellom Bottenviken og Kvitsjøen på sørsiden av Kolahalvøya

Berit Lauritzen og Eva Bøhm Rasmussen har gjennom mer enn 60 år levd i uvitenhet om hvordan broren døde under krigen. Gjennom avisoppslag i mai 2005 får hun vite at broren var en av de norske soldatene som omkom i kamp med russiske soldater i Karelen 1944. Dette kommer som et sjokk, og hun bestemmer seg for å finne ut hva som skjedde med broren. Levningene av broren Gustav ligger åpent i terrenget sammen med 140 andre nordmenn.

Sammen med henne på reisen er en av de få som overlevde slaget. Han kjente broren, og hans beretning gir henne bakgrunn for å forstå hva som skjedde med broren.

Fokus ligger på de pårørende, som prøver å forstå hva som hendte for over 60 år siden og som ønsker å sette sluttstrek ved å hente sine slektninger hjem til Norge og gravlegge dem der. Reisen til Karelen blir også en reise gjennom den nære krigshistorien, som den blir fortalt av en frontkjemper.

Dramaturgien bygges opp ved at vi konsentrerer oss om et fåtall personer som vi følger i klipp mellom fortid og nåtid. Vi vil prøve å komme inn på frontkjemperne som mennesker, få fram beveggrunner og motiv for det de gjorde, hvordan de ser på det i dag osv.

Vi vil få fram de norske myndigheters manglende interesse for å oppspore og bringe hjem norske frontkjempere.

Tema

Vi følger våre hovedpersoner som ruller opp historien om de norske frontkjemperne som dro til Finland for å kjempe mot bolsjevikene. Mange ble igjen på slagmarken, og de som vendte hjem ble straffet som landsforrædere. Hvem var disse frontkjemperne og hvorfor valgte de å kjempe på feil side?

Og hvorfor er holdningen til dem i dag fremdeles så uforsonlig og bitter?

De norske frontkjemperne ble hardt straffet for sine fatale valg. Vil norske myndigheter nå etter hvert vise en mer forsonende holdning til frontkjemperne og deres pårørende?

Kapanezsjøen og Hasselmann høyden til høyre           Foto: Vidar Trellevik©

Bakgrunn

I mange år har Jostein Saakvitne vært med å gjennomføre en omfattende innsamling av materiale i tilknytning til okkupasjonstiden i Norge 1940 – 45.

I tillegg til skriftlig materiale er det foretatt flere hundre videointervju med mennesker som opplevde denne dramatiske perioden i norsk historie, med ulike ståsteder og livssyn. Dette er et unikt materiale som nå vil bli utnyttet som kildemateriale for dokumentarer og reportasjer om krigstiden.

Det er viktig å kunne dokumentere tiden med autentiske intervjuer fra deltakerne, og å kunne foreta oppfølgende opptak med dem før de er borte. Det er nå i siste liten før det skjer.

Historien om de norske frontkjemperne på Østfronten er en slik fortelling, som basert på førstehånds kildemateriale vil kunne fenge og vekke stor interesse hos dagens publikum.

Mer info om bakgrunnen for filmen og debatten rundt den finner du på:
kaprolat.blogspot.no
nordiki.no

Vist på NRK Brennpunkt